Økonomi er nesten alltid et sårt punkt i kulturlivet. Alle vil ha kultur, men få er villige til å betale for det. Bodø Kulturhus har blitt gjort om til et kommunalt foretak og har nå blitt drevet på den måten i over ti år. Grunnen var at kommunen ønsket å få inn bedre økonomistyring og mer profittenkning i ledelsen på kulturhuset, men det ser ikke egentlig ut til at det har hjulpet noe særlig.
Den økonomiske situasjonen til kulturhuset er ikke bærekraftig, og en av grunnene til at det nå snakkes om flytting til nye lokaler er nok nettopp det store pengesluket kulturhuset har blitt for kommunen og den politiske belastningen for byens ledelse. I 2005 tok kulturhuset opp et lån på nærmere 30 millioner kroner som ennå ikke er betalt tilbake.
Det er et felles budsjett for driften av kulturhuset, Bodø Rhythm, og Sinus, og dette fører også til en del forvirring og konflikter. Noen ganger kan det være vanskelig å avklare hvor foretakets store økonomiske vansker egentlig skriver seg fra, fordi de tre ulike virksomhetene regnskapsmessig flyter over i hverandre. Styringssystemet er også utrolig komplekst for det man i utga
ngspunktet skulle tro var en svær liten og letthåndterlig organisasjon. Det er bystyret som hvert år må godkjenne budsjettet, og det skjer sjelden uten ramaskrik. Verst var det i 2013, da kulturhussjefen forlangte flere millioner kroner i økte bevilgninger og stilte et slags ultimatum til kommuneledelsen. Det hele endte i en pinlig seanse og til slutt med at han tok sin hatt og gikk.
Heldigvis for kommunen kommer det inn endel penger fra det statlige for å drifte kulturhuset. De siste årene har også stadig flere private bedrifter begynt å spille en rolle som sponsorer for kulturlivet. Det inkluderer for eksempel storbanken Nordea og andre lokale pillarer som Avisa Nordland.
